Tidsbanken bloggen

Slik velger du timeregistreringssystem – råd fra 27 år

Skrevet av Daniel Gavlen | 5. nov. 2026, 08:00:00

Faglig kontrollert av Marius Aam · Sist kontrollert 5. november 2026

Velg et timeregistreringssystem som registrerer faktisk arbeidstid der folk jobber, regner ut overtid og tillegg etter deres egne avtaler, og sender godkjente timer rett til lønn. Like viktig er oppsettet. Etter 27 år og mer enn 3 000 kunder ser vi at det er når reglene settes opp riktig fra starten, at timeregistreringen faktisk sparer tid.

2 656 050

timelinjer registrert i Tidsbanken på én måned

Tall fra oktober 2026

27 års erfaringMer enn 3 000 aktive kunderOver 200 000 aktive brukereUtviklet og driftet i Bergen

Kort fortalt

  • Registrer tiden når arbeidet skjer, ikke i etterkant.
  • Sett opp arbeidstidsregler, overtid og tillegg slik de gjelder hos dere.
  • Godkjenn timene jevnlig, og sammenlign dem med vaktplanen.
  • La godkjente timer gå rett til lønnssystemet.
  • Start med en grundig kartlegging før systemet settes opp.

Hva er beste praksis for timeregistrering?

Disse rådene går igjen hos bedriftene som får mest ut av timeregistreringen. De gjelder uansett størrelse og bransje.

  1. 1Registrer når arbeidet skjer

    Timer som føres i etterkant, blir oftere feil. Når de ansatte stempler inn og ut der de jobber, får leder et oppdatert bilde. Loven krever uansett oversikt over faktisk arbeidstid, ikke bare planlagt.

    Slik gjør vi det i TidsbankenDe ansatte stempler på mobil, PC eller terminal, og kan registrere tiden på prosjekt eller aktivitet når dere trenger det.

  2. 2Sett opp reglene riktig fra start

    Overtid, pauser, fleksitid og tillegg følger arbeidsavtaler og tariff. Er reglene satt opp riktig, blir timelisten et ferdig lønnsgrunnlag, og ingen trenger å regne for hånd.

    Slik gjør vi det i TidsbankenI oppstarten setter vi opp arbeidstidsregler, tillegg og satser etter avtalene deres, og timelistene regner ut resten.

  3. 3Sammenlign planlagt og faktisk tid

    Har dere vakter eller skift, er avviket mellom plan og virkelighet det viktigste å følge med på. Det er der overtid og lønnskostnader vokser.

    Slik gjør vi det i TidsbankenVaktplan og timeliste henger sammen, så leder ser planlagt og faktisk tid side om side før timene godkjennes.

    Planlagt vakt til venstre, faktisk tid til høyre. Kveldstimene på senvakten er skilt ut som tillegg.
  4. 4Godkjenn timene jevnlig

    Timer som godkjennes hver uke, er lettere å rette enn timer som hoper seg opp til slutten av måneden. Feil oppdages mens folk fortsatt husker hva som skjedde.

    Slik gjør vi det i TidsbankenLeder ser avvikene, retter og godkjenner timelistene, og godkjente timer er klare for lønn.

  5. 5Send godkjente timer rett til lønn

    Hver gang timer tastes inn på nytt, kan det oppstå feil. Det sparer mest tid når timer, tillegg og fravær går direkte fra timelisten til lønnssystemet.

    Slik gjør vi det i TidsbankenTidsbanken har integrasjoner mot en rekke lønns- og økonomisystemer. Hvilke data som overføres, avhenger av systemet dere bruker.

  6. 6Samle tid, vakter og fravær

    Når ferie, fravær og vakter ligger i samme system som timene, ser leder hele bildet, og lønn får ett grunnlag å forholde seg til.

    Slik gjør vi det i TidsbankenFerie- og fraværsønsker behandles i samme system som vaktplan og timelister.

Hva bør et timeregistreringssystem kunne?

Et timeregistreringssystem bør gjøre det enkelt å registrere tid, regne den ut riktig og bruke den videre i lønn og oppfølging. Dette er det viktigste:

  • stempling på mobil, PC eller terminal
  • automatisk utregning av pauser, overtid, fleksitid og tillegg etter deres regler
  • godkjenning og oppfølging av avvik
  • planlagt mot faktisk arbeidstid
  • ferie og fravær i samme system
  • timer på prosjekt eller aktivitet
  • overføring av godkjent grunnlag til lønn og økonomi
  • rapporter og dokumentasjon når noen ber om det
  • løsninger for kravene i deres bransje, som personalliste eller oversiktsliste
  • norsk support og hjelp til oppsett

Hvilke krav som gjelder i deres bransje, finner du i Timeføring i ulike bransjer: dette må systemet håndtere.

Hvordan velger dere riktig timeregistreringssystem?

Start med hvordan dere jobber, ikke med systemene. I praksis handler det om tre ting:

  1. Kartlegg regler, avtaler, organisering og hvilke systemer timene skal videre til.
  2. Sjekk at systemet dekker punktene over og kravene i deres bransje.
  3. Planlegg overgangen med tydelig ansvar for oppsett, opplæring og utrulling.

Kartleggingen er det viktigste arbeidet, og det skjer før systemet tas i bruk. Dette går vi gjennom sammen med nye kunder i behovskartleggingen:

  • Hvordan er dere organisert, og har avdelingene ulike regler?
  • Hvilke arbeidstidsregler, avtaler og tillegg gjelder?
  • Hvordan registreres og godkjennes timer i dag?
  • Hvordan håndteres ferie og fravær?
  • Hvilke lønns- og økonomisystemer skal timene videre til?
  • Skal tiden fordeles på prosjekter eller faktureres?
  • Hvem har ansvaret internt?

Med svarene på plass blir det tydelig hvordan systemet bør settes opp, og hva som må være klart før oppstart.

Slik foregår overgangen til nytt system

Et nytt system for timeregistrering handler om mer enn å bare velge et godt system. Hos oss skjer overgangen i fem faser:

  1. Kartlegging

    Vi setter oss inn i hvordan dere jobber i dag, og lager en felles plan for oppsett, ansvar, opplæring og utrulling.

  2. Oppsett

    Vi setter opp avdelinger, arbeidstyper, regler, tillegg, roller, godkjenning og integrasjoner etter det dere trenger, med innspill basert på beste praksis etter våre erfaringer. 

  3. Pilot ved behov

    Løsningen kan testes i en avgrenset del av virksomheten, slik at beregninger og rutiner kan justeres før alle tar den i bruk.

  4. Utrulling og opplæring

    Administratorer, ledere og ansatte får opplæring, digitalt eller fysisk etter avtale.

  5. Videre oppfølging

    Etter oppstart får dere hjelp fra norsk support, supportsenteret og konsulentene våre når noe skal justeres eller utvides.

Dere har også en viktig rolle: en intern prosjektansvarlig, riktige opplysninger om regler og avtaler, og tid til opplæring.

Fra en bedrift som byttet system

«Tidsbanken gir oss alt vi trenger – oversikt, rapporter og brukervennlighet. Det bare funker, rett og slett.»

Hardingsmolt, 35 ansatte i skift og turnus. Marthe Knight, administrasjonssjef. De byttet fra et system som var tungvint, særlig for nye ansatte. Les historien om Hardingsmolt

Vanlige feil vi ser når bedrifter bytter system

  • Reglene settes opp for raskt. Da må lønn rette i etterkant, og tilliten til systemet forsvinner.
  • Lønn kommer med for sent. Overføringen til lønnssystemet bør være avklart før oppstart.
  • Opplæringen blir for kort. Ansatte som er usikre, stempler feil eller lar være.
  • Timene godkjennes for sjelden. Feil som oppdages en måned for sent, er vanskelige å rette.
  • Gamle rutiner lever videre. Regneark og papirlister ved siden av systemet gir to sannheter.

Vanlige spørsmål om valg av timeregistreringssystem

Hva er et timeregistreringssystem?

Et digitalt system der ansatte registrerer når de jobber, og der timene regnes om etter virksomhetens regler, godkjennes av leder og sendes videre til lønn eller fakturering.

Hva er beste praksis for timeregistrering?

Registrer tiden når arbeidet skjer, sett opp reglene for overtid og tillegg riktig fra start, sammenlign planlagt og faktisk tid, godkjenn timene jevnlig og send godkjente timer rett til lønn.

Når lønner det seg å bytte timeregistreringssystem?

Når lønnsansvarlig retter mye for hånd, når overtid og tillegg regnes ut utenfor systemet, eller når de ansatte unngår å bruke det. Da koster det gamle systemet mer tid enn det sparer.

Kan vi bruke Excel eller papir?

Registreringen kan være manuell. Med flere ansatte, skift eller tillegg blir det likevel mye utregning for hånd, flere feil og mer leting når noen spør etter timene.

Hvor lang tid tar det å komme i gang?

Det avhenger av hvor mange regler, tillegg og integrasjoner som skal settes opp. I behovskartleggingen lager vi en plan med tydelig ansvar for oppsett, opplæring og utrulling.

Hvorfor velge et system utviklet for norske arbeidsforhold?

Norske regler for arbeidstid, overtid, tillegg og dokumentasjon er detaljerte, og mange bransjer har egne krav. Tidsbanken er utviklet for norske virksomheter og norske arbeidsforhold, og utvikles og driftes fra Bergen med norsk support.

Hvor lenge har Tidsbanken levert timeregistrering?

Tidsbanken ble etablert i 1999 og har 27 års erfaring. I dag har vi mer enn 3 000 kunder og over 200 000 brukere i forskjellige størrelser og bransjer. Bare i oktober 2026 ble det registrert 2 656 050 timelinjer i Tidsbanken.

Hvem har ansvaret for timedataene?

Normalt er virksomheten behandlingsansvarlig for opplysningene om de ansatte, og leverandøren er databehandler. Det skal reguleres i en databehandleravtale.

Vil dere ha hjelp til å finne ut hva dere trenger?

I en behovskartlegging går vi gjennom hvordan dere jobber i dag, og viser hvordan arbeidstidsregler, tillegg og godkjenning kan settes opp for dere. Tidsbanken har 27 års erfaring og mer enn 3 000 kunder i forskjellige bransjer.

Bestill en uforpliktende behovskartlegging

Kilder: Arbeidsmiljøloven § 10-7 · Arbeidstilsynet: Registrering av arbeidstid · Datatilsynet: Personvern på arbeidsplassen. Sist kontrollert 5. november 2026. Artikkelen er ikke juridisk rådgivning.