Reisetid – Arbeidstid eller arbeidsfri?
Hvordan skal man forholde seg til reisetid? Er det arbeidstid eller ansatt sin fritid? Skal tiden betales eller ikke? Hva med annen godtgjøring? De siste årene har det skjedd mye rundt reisetid i rettsapparatet, og det har dannet seg et tydelig bilde av hvordan vi skal forholde oss til reisetid for arbeidsgiver. Noen bedrifter har fått med seg endringene, mens andre fortsatt holder fast ved gamle avtaler.
For å begynne med konklusjonen:
Punkt 1) er regulert gjennom arbeidsmiljøloven, og 2) defineres i tariff eller andre avtaleverk.
Det er selvfølgelig nyanser i dette, og blant annet er daglig reisetid til og fra kontoret ikke definert som reisetid for arbeidsgiver uten at dette er særskilt avtalt.
Til ettertanke: «Har din bedrift oppdatert regelsett rundt reisetid?»
Konklusjonen over bygger på tre sentrale saker som har vært til behandling i rettssystemet de siste årene. Denne artikkelen gir en kort innføring i sakene, og en oppsummering av hva rettsoppgjørene har konkludert, slik at du kan tilpasse praksis på feltet. Til slutt ser vi hvordan Tidsbanken kan hjelpe med å få oversikten som trengs rundt reisetid.
Lovgrunnlag og rettspraksis
Arbeidsmiljøloves kapittel 10, definerer arbeidstid som «den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver». Videre sier EFTA-domstolen følgende om arbeidstid: Arbeidstaker må stå til arbeidsgivers disposisjon, og arbeide med oppgaver som faller innenfor arbeidsforholdet.
Arbeidsfri blir motsatt definert som «den tid arbeidstaker ikke står til disposisjon for arbeidsgiver».
Så hva da med reisetid?
I 2018 fikk vi høyesterettsdom i den såkalte Thue-saken der en politimann gikk til sak mot staten for å få reisetid til andre arbeidssteder enn vanlig oppmøtested, godkjent som arbeidstid, og denne arbeidstiden beregnet som overtid. Thue fikk medhold i at reisetid var arbeidstid, men bare delvis medhold rundt overtidskravet, da det i tariffavtale var gjort et skille mellom aktivt arbeid og reisetid. I en tariffavtale er det mulig å definere gradert godtgjørelse avhengig av ulike typer arbeid (se sitat under, fra Thuesaken). Thue fikk derfor overtidsgodtgjort den del av reise der han utførte aktivt arbeid som planlegging og rekognosering m.m. Han fikk ikke overtidsbetaling for arbeidstid som gjennom tariffavtale var definert som reisetid. Dommeren skriver bl.a.
«Som jeg allerede har redegjort for, opererer arbeidsmiljøloven § 10-1 med to kategorier tid; "arbeidstid" og "arbeidsfri". Tariffavtalens bestemmelser om godtgjørelse derimot, er fremforhandlet mellom partene i arbeidslivet under tilnærmet full avtalefrihet, jf. arbeidsmiljøloven § 10-12 fjerde ledd. Det står da partene fritt å gradere arbeidstakers godtgjørelse etter flere kategorier, for eksempel aktiv arbeidstid og reisetid. Dette innebærer at tolkningen av tariffavtalen i utgangspunktet står på egne ben, jf. ARD-2001-16 side 32.»
I 2020 fikk vi Coca-Cola-dommen som så på spørsmål om reisetid for serviceteknikere med hjemmeparkert tjenestebil, og som startet arbeidsdagen ved oppmøte hos første kunde kl. 08:00, og avsluttet arbeidsdagen hos siste kunde kl. 16:00. Dommen gir medhold om at reisetid til første kunde, og fra siste kunde, er å anse som arbeidstid etter arbeidsmiljølovens §10-1. Også i denne dommen er godtgjørelse av reisetid definert som et interessespørsmål som må finne sin løsning gjennom avtaleforhandlinger.
I 2021 avklarte EFTA-domstolen ytterligere momenter i den såkalte flymekanikersaken. Spørsmålet her, var om tid brukt på å fly mellom sitt hjem og destinasjon i utlandet, på vegne av sin arbeidsgiver, var å anse som arbeidstid. I pressemelding etter dom heter det:
«EFTA-domstolen konkluderte med at «arbeidstid» må omfatte den nødvendige tiden som arbeidstakeren bruker til å reise utenom alminnelig arbeidstid til og/eller fra et annet oppmøtested enn hans faste eller sedvanlige oppmøtested for å utføre sine arbeidsoppgaver eller plikter på det andre oppmøtestedet, slik som krevd av arbeidsgiver.»
Oppsummert:
Det er altså to ulike lov- og avtaleverk som definerer hhv. arbeidtid og godtgjørelse for arbeidet tid.
Reisetid godtgjøres altså ulikt i ulike bedrifter, og bedriftens behov for å foreta reise, veid opp mot tilgang på personell som kan utføre reisene, er ofte avgjørende for resultatet i slike avtaler. Som nevnt er det anbefalt å ta inn bestemmelse rundt reisetid i ansattes arbeidsavtaler, slik at det ikke oppstår unødig tvist rundt dette.
Et annet viktig punkt er at reisetid som er å anse som arbeidstid, vil påvirke regler for hviletid og grensene for en normalarbeidsdag.
Løsning i Tidsbanken
Tidsbanken har flere ulike måter å håndtere beregning av reisetid, og støtter ulike løsninger. Ta kontakt for å få hjelp til å sette opp et funksjonelt system rundt reisetid. Uansett behov er det slik at det å ha kontroll på utgifter er viktig, og under ser du hvordan vi kan hjelpe din bedrift med å få oversikt over tidsbruk på reisetid.
For å skille mellom reisetid og aktivt arbeid, kan vi sette opp en eller flere arbeidstyper som dekker ditt behov. Ulike typer reisetid kan gi ulik godtgjøring, avhengig av de avtaler du har inngått med dine ansatte. Etter at arbeidstypene er lagt inn i systemet er de klar til å stemples på, eller registreres tid mot. Med egen arbeidstype for reisetid, kan du raskt og enkelt rapportere på mengde reisetid gjennom en periode, i et prosjekt, på en avdeling osv. På den måte får du også bedre oversikt over kostnader på reisetid, noe som igjen kan gi grunnlag for å justere fakturasats på reisetid.
To vanlige måter å håndtere reisetid på:
Ta kontakt for hjelp rundt reisetid, så finner vi løsningen som passer best for deg og ditt behov!