Sårbarheten til en bedrift kommer tydelig frem under kriser. Dette er tiden hvor du bør ta imot endring med åpne armer. Bruk krisen til å bygge opp igjen bedriften på en ny og bedre måte. Involver ansatte og kartlegg alle mulige sårbarheter, slik at dere er bedre rustet enn noen gang til å håndtere fremtidige utfordringer.
Sosial motstandsdyktighet er hvor stor påkjenning en bedrift eller samfunn takler før de daglige rutinene blir så forstyrret at vi ikke klarer å gjennomføre de daglige aktiviteter. Anders Grytdal har nylig fullført mastergraden sin ved The University of Manchester i International Disaster Management, og mener man bør se på kriser som en mulighet.
-De fleste lengter etter å komme tilbake til en normaltilstand så raskt som mulig etter en krise. Jeg mener derimot at kriser gir oss en unik mulighet til å «build back stronger», forteller han.
Ser man på en krise som en mulighet til å finne nye sårbarheter i samfunnet eller bedriften, kan man bruke den til å bygge seg tilbake sterkere.
-Om en bygger opp et samfunn eller bedrift på samme måte som den var før en krise, sitter vi igjen med de samme sårbarhetene som i utgangspunktet førte til krisen, forteller han.
Videre forteller han at det ofte er krisen som viser hvor sårbar vi faktisk er, og mener man bør ha kriseplaner lett tilgjengelig.
-Jeg anbefaler at alle samfunn og bedrifter bruker denne krisen vi er oppi nå til å se på gamle kriseplaner, og revidere disse. Om det ikke finnes kriseplaner tilgjengelig, anbefaler jeg at man utarbeider dette, sier Grytdal.
Kunnskap om kriser forsvinner fort når alt har normalisert seg. Derfor er det helt nødvendig å bruke kunnskapen mens den er fersk, samtidig som man får skrevet ned alt av kompetanse. Bruk Kvalitetsmanualen i Tidsbanken til å lagre krise-og beredskapsplaner, slik at disse blir lagret og lett tilgjengelig for ansatte frem til neste gang.
-Kunnskap og hukommelse om kriser forsvinner fort i tiden etter alt har normalisert seg, og det er derfor viktig å utnytte kompetansen når den er fersk. Det er viktig at vi alle nå bruker denne krisen til å finne sårbarheter og gjøre noe med dem. Du kan gjøre det ved sannsynlighetsreduserende- og konsekvensreduserende tiltak, forteller han videre.
Involver de ansatte
For at man skal unngå samme påkjenning i fremtiden forteller Grytdal at når man har funnet sårbarheten, setter man inn tiltak for å redusere sannsynligheten for at den aktuelle sårbarheten skal føre til en krise. Samtidig må du legge inn konsekvensreduserende tiltak, altså tiltak som reduserer konsekvensen av den aktuelle sårbarheten om den skulle oppstå.
Denne prosessen bør ikke gjøres av noen få, og man bør derfor involvere flest mulig mennesker. Alle har ulike syn på den situasjonen man befinner seg i nå.
-Det er viktig at alle deler av bedriften er med i denne prosessen, alle har ulik oppfatning av en situasjon, og først når flest mulig er involvert vil man klare å kartlegge flest mulig sårbarheter. Ved å la flere være med på prosessen øker man kunnskap om kriseplanen på tvers av avdelinger i en bedrift, forteller Grytdal.
Om man skal involvere ansatte slik at de får eierskap til det som utarbeides er du avhengig av et fleksibelt og inkluderende system.
-Alle vil få et sterkere eierskapsforhold til prosedyrene som er satt inn, og vil få en bedre forståelse av de tiltakene som eventuelt kan virke inngripende på deres hverdag, sier han.
Bruk denne utfordrende tiden vi er inne i til å gjøre dere selv, og bedriften sterkere. Fjern eksisterende sårbarheter og bli bedre rustet til å møte nye kriser i fremtiden.
Resilience
Den siste tiden har vært preget av flere store kriser, både skogbrannen i Australia, og ikke minst koronautbruddet. Når kriser som dette oppstår snakker myndigheter og fagpersoner ofte om «resilience», som kan oversettes til motstandsdyktighet på norsk.
-Dette er et trigger-ord som blir kastet på befolkingen under, og etter en krise. Du kan høre fagpersoner og politikere si «vi må bli mer motstandsdyktige» og «befolkningen må bli mer motstandsdyktige», forteller Grytdal.
I dagens samfunn snakker vi mer om sosial motstandsdyktighet, altså hvor mye påkjenning håndterer en bedrift eller et samfunn før vi får en krise. Grytdal foreslår en felles forståelse av begrepet resilience for at man som samfunn eller bedrift skal takle kriser bedre i fremtiden.
-Skaper man denne fellesforståelsen vil man enklere kunne bygge opp selskapet sterkere og bedre rustet for fremtidens utfordringer, avslutter han med.
