Enorme besparelser
Automatisk beregning av lønn og digitale sjekklister har effektivisert arbeidshverdagen til Frank Lilleli og de ansatte på Best-stasjonen.
Overtid etter snitt av turnus: hvordan gjennomsnittsberegning av arbeidstid fungerer, krav til skriftlig avtale, det rullende beregningsvinduet og de fire beregningsreglene.
Oppdatert 28. august 2026 · Lesetid ca. 8 minutter
Gjennomsnittsberegning av arbeidstid vil si at arbeidstiden til en ansatt vurderes som et gjennomsnitt over en avtalt periode – for eksempel 4, 6 eller 8 uker – i stedet for å måles uke for uke. Den ansatte kan jobbe mer enn vanlig i enkelte uker og mindre i andre, uten at dette utløser overtid, så lenge snittet for hele perioden ikke overstiger den avtalte ukentlige arbeidstiden.
Ordningen er særlig aktuell for turnusarbeid i helse, omsorg, handel, hotell og industri, der arbeidstiden normalt varierer fra uke til uke ut fra bemanningsbehov. Uten gjennomsnittsberegning ville mange vaktplaner i seg selv utløst overtid enkelte uker, selv om den totale arbeidsmengden over tid ligger innenfor det avtalte.
Etter arbeidsmiljøloven er overtid arbeid utover grensene for alminnelig arbeidstid – normalt 9 timer per døgn og 40 timer per uke. Arbeid utover avtalt arbeidstid, men innenfor lovens grenser, regnes normalt som merarbeid. Tariffavtale eller arbeidsavtale kan gi rett til overtidsbetaling også for slikt merarbeid. Arbeidsmiljøloven § 10-6 krever et tillegg på minst 40 prosent av lønnen for tilsvarende arbeid i alminnelig arbeidstid. Gjennomsnittsberegning endrer ikke dette kravet – den endrer bare hvilket tidsrom arbeidstiden måles over før overtid utløses.
Overtid etter snitt av turnus er en av fire måter å beregne overtid på i Tidsbanken. Systemet vurderer arbeidstiden som et gjennomsnitt over flere uker i stedet for å beregne overtid uke for uke.
Dette er nyttig for ansatte med varierende arbeidstid fra uke til uke, der arbeidstiden skal jevne seg ut over en lengre turnusperiode. Den ansatte kan jobbe mer i noen uker og mindre i andre, uten at det nødvendigvis beregnes overtid hver enkelt uke. Overtiden kan for eksempel beregnes ut fra et snitt på 37,5 timer per uke over en turnusperiode på fire eller seks uker. Jobber den ansatte totalt mer enn grensen for perioden, beregnes timene over grensen som overtid.
Skriftlig avtale kreves alltid før overtid kan beregnes etter snitt av turnus. Avtalen må enten inngås mellom arbeidsgiver og den enkelte ansatte, eller være regulert gjennom tariffavtale med tillitsvalgte.
Årsaken er at arbeidstiden da vurderes som et gjennomsnitt over flere uker – for eksempel 4, 6 eller 8 – og ikke per uke. En ansatt kan dermed jobbe mer i enkelte uker og mindre i andre, så lenge snittet for perioden ikke overstiger den avtalte ukentlige arbeidstiden, for eksempel 37,5 timer.
Beregningsvinduet ruller én uke fremover for hver telling, uavhengig av når turnusen startet. Selv om turnusen for eksempel starter 1. januar, beregnes overtiden alltid et gitt antall uker tilbake i tid fra tellingstidspunktet – startdatoen styrer ikke hvilken periode det beregnes overtid for.
Teller du overtid i uke 26, telles timene for uke 23–26. Teller du overtid i uke 27, telles timene for uke 24–27. Dette er den delen av regelverket flest misforstår: perioden er ikke faste, ikke-overlappende blokker, men et rullende vindu som alltid ser bakover fra tellingstidspunktet.

Kun timer som er inkludert i grunnlaget for overtid tas med i beregningen. Timer som allerede er registrert som overtid, utelates automatisk fra neste telling.
Overtiden beregnes ved å summere timene i de foregående ukene og sammenligne totalen mot grensen for perioden. Et eksempel: en ansatt har fire ukers turnus, og overtid skal beregnes når hen jobber mer enn 37,5 timer i snitt per uke.
I Tidsbanken legges dette inn med to felt på ansattgruppen: 37,5 i feltet Snitt overtid, og 4 i feltet Turnusintervall. Systemet tar antall turnusuker og sammenligner mot snitt overtid-antallet: fire ukers turnus og et snitt på 37,5 timer gir en grense på 150 timer (4 × 37,5). Jobber den ansatte mer enn 150 timer i løpet av fire løpende uker, registreres timene over 150 som overtid.
To forutsetninger må være på plass: funksjonen må aktiveres i ansattgruppen den ansatte tilhører, og det må opprettes en turnus for alle ansatte som skal omfattes av beregningen. Den ansatte trenger ikke å ha vakter i turnusen – det holder at turnusen eksisterer.
En ansatt jobber 42, 35, 40 og 33 timer over fire uker – til sammen 150 timer. Beregnes overtiden ukesvis mot en grense på 37,5 timer, gir dette overtid i to av ukene: uke 1 (42 timer) og uke 3 (40 timer). Beregnes overtiden som snitt av turnus over de samme fire ukene, blir resultatet null timer overtid, fordi totalen på 150 timer akkurat tilsvarer grensen på 4 × 37,5 timer.
Dette er selve poenget med gjennomsnittsberegning: variasjon fra uke til uke jevner seg ut over perioden, og overtid utløses først når totalen for hele perioden overstiger grensen – ikke når en enkelt uke gjør det. I eksemplet legges det til grunn at virksomheten har avtalt at arbeid utover 37,5 timer i snitt skal utløse overtid. Hvilken grense som faktisk gjelder, må settes ut fra arbeidstidsordningen, arbeidsavtalen og eventuell tariffavtale.

Tidsbanken har fire regler for å beregne overtid. Én regel kan brukes alene, eller flere kan kombineres.

Overtidsregler settes opp på ansattgruppen, ikke på den enkelte ansatte, og gjelder alle ansatte knyttet til gruppen. Innstillingene ligger under fanen Mertid.
Innstillingen Beregn overtid har tre verdier. Av betyr at det aldri beregnes overtid automatisk. Spørsmål betyr at en ansatt som jobber mertid, får spørsmål ved utstempling om mertiden skal føres som overtid eller normaltid – dette gjelder kun dagbasert overtid, mens manuell registrering i Timelisten automatisk fører eventuell mertid som overtid. På betyr at mertid og overtid beregnes automatisk ut fra reglene i ansattgruppen, både ved stempling og manuell registrering.
For overtid etter snitt av turnus fyller du ut to felt under Mertid: hvor mange timer den ansatte kan jobbe i gjennomsnitt per uke i feltet Snitt overtid, og lengden på turnusperioden i feltet Turnusintervall. Når timeantallet i Snitt overtid overstiges over turnusintervallet, genererer Tidsbanken overtid automatisk i Ukesluttkontrollen – uten manuell uketelling.
Overtid etter snitt av turnus beregnes ikke automatisk underveis – den beregnes først når du utfører Ukesluttkontrollen og klikker på Tell overtid. Ukesluttkontrollen må derfor gjennomføres hver uke.
Knappen Tell overtid vises bare hvis periodebasert overtid er aktivert i ansattgruppen til minst én av de ansatte, og først når alle timelinjer er kontrollert og godkjent. Fremgangsmåten:
Skal enkelte ansatte ikke ha den beregnede overtiden, må dette korrigeres i Timelisten før uken avsluttes. Overtiden fordeles fra den siste dagen med registrering i uken og bakover, helt til all overtid er fordelt.
Dagbasert overtid og overtidsarter. Overtidsgrensene i arbeidstidsparameteret brukes til å skille mellom ulike typer overtid, for eksempel overtid 1 og overtid 2 – uavhengig av om overtiden beregnes etter arbeidstidsparameter, vaktliste eller et bestemt antall timer per dag.
Periodelengde og overtidsart. Overtid som beregnes etter snitt av turnus, uke, måned eller lengre periode, må beregnes i ukesluttkontrollen. Ved periodebasert overtid genereres det kun overtid 1.
Tidskonto i kombinasjon med overtid. Er tidskonto aktivert samtidig som overtid står på «På», konverteres mertid automatisk til plusstid etter reglene som er satt opp. Tidsbanken anbefaler «Spørsmål» i slike tilfeller, slik at mertiden ikke automatisk gjøres om til plusstid uten kontroll.
Uten skriftlig avtale skal arbeidstiden vurderes uke for uke, og overtid etter snitt av turnus skal ikke brukes. Avtalen må enten inngås mellom arbeidsgiver og den enkelte ansatte, eller være regulert gjennom tariffavtale med tillitsvalgte.
Nei. Det må opprettes en turnus for alle ansatte som skal omfattes av beregningen, men den ansatte trenger ikke ha vakter lagt inn i turnusen – det holder at turnusen eksisterer.
Ja. Tidsbankens fire regler – arbeidstidsparameter, vaktliste, snitt av turnus og pr. periode – kan brukes alene eller kombineres, avhengig av hvordan ansattgruppen er satt opp.
Knappen vises bare hvis periodebasert overtid er aktivert i ansattgruppen til minst én av de ansatte, og først når alle timelinjer i uken er kontrollert og godkjent.
Jobber en ansatt mertid, får hen spørsmål ved utstempling om mertiden skal føres som overtid eller normaltid. Dette gjelder kun dagbasert overtid – ved manuell registrering i Timelisten føres eventuell mertid automatisk som overtid.
Mertid konverteres da automatisk til plusstid etter reglene som er satt opp for tidskontoen. Tidsbanken anbefaler «Spørsmål» i slike tilfeller, slik at mertid ikke automatisk gjøres om til plusstid uten kontroll.
Overtiden fordeles fra den siste dagen med registrering i uken og bakover, helt til all beregnet overtid er fordelt på timelinjene.
Periodebasert overtid, inkludert overtid etter snitt av turnus, krever at klokkeslett er registrert på timelinjene. Det holder ikke at bare antall timer er ført – uten klokkeslett kan ikke systemet beregne og fordele overtiden korrekt.
Beregningen går alltid et gitt antall uker bakover fra uken du teller i – for eksempel fire uker ved en fire ukers turnus. Startdatoen på turnusen styrer ikke hvilken periode det beregnes overtid for.
Tidsbanken beregner overtid etter snitt av turnus automatisk i Ukesluttkontrollen, ut fra reglene du setter på ansattgruppen. Snakk med oss om hvordan dere setter opp gjennomsnittsberegning for deres turnuser.
Be om demo →Automatisk beregning av lønn og digitale sjekklister har effektivisert arbeidshverdagen til Frank Lilleli og de ansatte på Best-stasjonen.
Bedriftseiere bør skape trygge rammer for ansatte og kunder, og ha beredskapsplanen klar. Er det noe pandemien har lært oss, så er det at det handler...
Norway KingCrab har ved hjelp av Tidsbanken fått digitalisert flere av sine prosesser i henhold til kvalitetssikring og timeregistrering.
Changebloggen gir deg månedlige oppdateringer på ny funksjonalitet og forbedringer i Tidsbanken programvaren, men også innsikt i hva vi jobber med, hvilke utfordringer vi møter og hvilke muligheter vi ser fremover. Enten du vil holde deg oppdatert på produktet, eller forstå mer av retningen vi beveger oss i, er dette stedet å følge med.