Regjeringen jobber kontinuerlig i samråd med andre interesseorganisasjoner om å utarbeide ulike krisepakker til næringslivet. Under finner du de viktigste tiltakene som så langt er vedtatt for å dempe krisen i norsk næringsliv.
Både vi og andre land er i en svært spesiell og vanskelig situasjon, som mangler sidestykke i moderne historie. Regjeringen har innført de strengeste og mest inngripende tiltakene i fredstid, slik at spesialisthelsetjenesten skal være i stand til å hjelpe de som blir svært syke, både av koronaviruset og andre sykdommer og skader. Virusutbruddet omfatter nå de fleste land i verden, og det vil dra ned aktiviteten i verdensøkonomien i lang tid fremover. For å dempe denne økonomiske krisen som runger over landet har regjeringen kommet med ulike tiltakspakker for å prøve å stabilisere dette.
Midlertidige endringer i skatte- og avgiftsregler
Tilbakeføring av underskudd i 2020 mot tidligere overskudd
Det er nå åpnet for tilbakeføring av underskudd som måtte oppstå i 2020, mot tidligere overskudd. Selskap som går med underskudd, kan tilbakeføre inntil 30 mill. kroner av underskuddet mot beskattet overskudd fra 2018 og 2019. Dette betyr at selskap med overskudd i foregående år og underskudd i år, kan få utbetalt skatteverdien av årets underskudd ved skatteoppgjøret for 2020. Regjeringen og involverte departement anslår at det vil bli utbetalt 3,5 mrd. kroner i slike underskuddsrefusjoner.
Merverdiavgift
Innbetaling av merverdiavgift som forfaller 14. april 2020 utsettes til 10. juni 2020, og her vil det ikke påløpe noen renter. MVA-meldingen derimot skal leveres 14. april som normalt.
Det er i tillegg gitt noen midlertidige avgiftsnedsettelser. Blant annet har Stortinget vedtatt at merverdiavgiftssatsen skal reduseres fra 12 til 8 pst. Dette vil gjelde fra 1. april til og med 31. oktober. Stortinget understreket samtidig at det skal vurderes ytterligere lettelser i merverdiavgiften om den reduserte satsen ikke gis tilbakevirkende kraft.
Det som for øyeblikket er foreslått er at den videre reduseres fra 8 til 6 prosent fra 1. april til 31. oktober i år for bransjer som for eksempel reiselivet. Disse næringene har i utgangspunktet en merverdiavgiftssats på 12 prosent.
Arbeidsgiveravgift
Det er vedtatt av Stortinget at innbetaling av terminen for arbeidsgiveravgift som forfaller 15. mai utsettes til 15. august 2020. Utsettelsen omfatter også lønnsdelen av finansskatten, og det vil heller ikke her påløpe noen renter som følge av utsettelsen.
Det regjeringen har foreslått er midlertidige kutt i arbeidsgiveravgiften med fire prosentpoeng for mai og juni. Soner med 0-sats (Nord-Troms og Finnmark) vil få en samlet kompensasjon på 250 millioner. Det konkrete forslaget vil ikke komme før 12. mai (revidert nasjonalbudsjett, RNB).
Formueskatt
Eiere av bedrifter som går med underskudd i 2020, kan få utsettelse med innbetaling av formuesskatt på virksomhetsformue (arbeidende kapital) når den forfaller til betaling i 2021. Eiere som kan sannsynliggjøre at bedriften vil gå med underskudd, vil kunne få redusert sin forskuddsskatt – som inkluderer formuesskatten – i 2020.
Forskuddsskatt
Innbetaling av forskuddsskatt for selskaper, inkludert overskuddsandelen av finansskatt, andre termin 15. april utsettes til 1. september. Merk! Dette gjelder ikke for foretak som er naturressursskatt- og grunnrenteskattepliktige.
Garanti- og låneordninger til næringslivet
27. mars 2020 ble det opprettet to statlige låne- og garantiordninger for å bedre likviditeten til norske bedrifter.
Ene ordningen retter seg mot SMB markedet, mens den andre løsningen er for større selskaper. Det er derimot mange bedrifter i Norge som er større enn de som omfattes av garantiordningen for banklån til små og mellomstore bedrifter, uten at de har tilgang på finansiering i obligasjonsmarkedet som er den andre løsningen.
Regjeringen sier de jobber nå med en utvidelse av hvilke bedrifter som kan få lån under ordningen.
Garantiordningen
I garantiordningen for banklån til små og mellomstore bedrifter garanterer staten for 90 pst. av lånene innenfor en samlet garantiramme på 50 mrd. kroner. Gjennomsnittlig tap anslås til 20 pst. og tilhørende tapsavsetning er på 10 mrd. kroner. Ordningen er godkjent av ESA og tredde i kraft fredag 27. mars 2020. Samtidig fastsetter regjeringen utfyllende regler for ordningen i forskrift.
Statens obligasjonsfond
Den andre ordningen, Statens obligasjonsfond, er også gitt en ramme på inntil 50 mrd. kroner. Ordningen er som sagt rettet mot større norske selskap, og det er Folketrygdfondet som skal forvalte fondet, og ville starte med investeringer etter det tredde i kraft 27. mars. Det er tatt sikte på at tiltaket skal kunne treffe alle bransjer, og særlig ikke-finansielle selskap, slik at en betydelig andel av fondet kan investeres i selskap med høy kredittrisiko («high yield»). Fondet vil også kunne ta en høy andel i enkeltlån om det er behov for det.
Investeringsrammen på 50 mrd. kroner er fastsatt slik at tiltaket skal kunne være et viktig bidrag til økt likviditet og kapitaltilgang i kredittobligasjonsmarkedet. Regjeringen har sagt de vil vurdere rammene for ordningen og utformingen av det etter at det har fått virke i noe tid.
Selvstendig næringsdrivende
Som enkeltpersonforetak eller selvstendig næringsdrivende vil du få utsatt den første fristen for betaling av forskuddsskatt fra 15. mars til 1. mai 2020. Hvis du betalte før fristen, kan du ta kontakt med ditt lokale skattekontor for å be om tilbakebetaling.
Tiltaket vil også tilrettelegge for at selvstendig næringsdrivende med inntektsbortfall kan få nedjustert forskuddsskatten sin allerede fra første termin.
Finansdepartementet har også vedtatt å øke fleksibilitetskvoten i boliglånsforskriften til 20 prosent. Endringen gjelder for 2. kvartal 2020, men kan bli forlenget. Departementet presiserer også at bankene kan innvilge utsettelse for renter og avdrag i inntil seks måneder. Selvstendig næringsdrivende som har stilt boligen som sikkerhet for lån, og nå har behov for kapital, vil derfor ha økt behov for denne fleksibiliteten.
