TidPrat – Hvordan kan læring fremme nyvinning og innovasjon?

Ofte tenker man at det er teknologien som drar oss fremover. I mange tilfeller er det menneskene som gjør det. Læring og erfaringsdeling er ofte avgjørende komponenter i forbindelse med nyvinning og innovasjon. Skapes det riktige miljøet, vil synergiene fra dette ofte kunne utkonkurrere teknologien i mange av tilfellene.

Etter over ett år med pandemi og restriksjoner kunne TidPrat igjen arrangeres. Selv om pratene tidligere har vært lokalisert i Bergen, tok Tidsbanken denne gangen turen til Ulsteinvik for å legge til rette for kompetansedeling og relasjonsbygging her.
Men hvorfor legge TidPrat konseptet utenfor Bergen?
Espen Andreas Aam er forretningsutvikler i Tidsbanken, og har det siste året vært mye oppe i traktene, og møtt menneskene og bedriftene som befinner seg her oppe i den «maritime klyngen».

- Vi har det siste året blitt godt kjent med Ulsteinvik – en virkelig fantastisk plass.
En plass for gode nettverk. En plass for høy grad av kompetanse. En plass hvor bedriftene heier på hverandre uavhengig av bransje.
Vi er begeistret av å kunne ta del i dette. Vi ønsker å gi noe tilbake til bedriftene lokalt, forteller Aam.

I samarbeid med Kjersti Kleven og Skaparhuset ble TidPrat holdt i deres lokaler oppe i Ulsteinvik. Å legge TidPrat til Skaparhuset satt rammene for arrangementet, noe som gjorde at nyskapning og nyvinning stod i fokus. Skaparhuset er et møtepunkt for innovasjon og samarbeid; et drivhus for de gode ideene og en arena for «læringslivet».

Denne gangen var foredragsholderne Lars Arne Nilsen, trenar for AaFK, Inge-Jonny Hide, CEO i Myklebust Verft, og Trudi Henrydotter Eikrem, førstelektor ved Høyskolen i Volda. Alle skulle snakke om fremtidens modeller for læring og utvikling, og om hvordan man kunne skape et best mulig klima for endrings- og forbedringsarbeid.

Velkomst

Klokken 15.00 ankom de første gjestene Skaparhuset. Her ble de møtt av et knippe ansatte fra Tidsbanken som hadde tatt turen opp. De kunne by på forfriskninger og hyggelig prat. Etterhvert som flere ankom stod ikke praten stille, og gode diskusjoner rundt blant annet dagens tema ble diskutert.

Tema – Læring og kompetanseutvikling

Kan læring og kontinuerlig forbedring bli selskapers konkurransefortrinn i fremtiden? Når verden blir mer kompleks og kravet til bærekraft skal møtes, er kanskje ikke svaret bedre styring, men heller bedre læring. Den dominerende tenkningen om organisasjonsledelse, har for lengst gått ut på dato. Nesten daglig ser vi offentlige og private virksomheter demonstrere at de ikke evner å utnytte potensialet hos de ansatte og at de ikke behersker det komplekse samspillet som trengs for å levere god kvalitet og effektiv ressursbruk over tid.
Så hva kan vi gjøre? Vi startet med å observere og lytte ydmykt når første foredragsholder kom på banen.

Trudi Henrydotter Eikrem – Kollektiv læring

Trudi har et brennende engasjement for det hun driver med. Med flere tiår i læreryrket bak seg, jobber hun nå på Høgskulen i Volda med lærerstudenter. Læring er noe som har opptatt henne i lang tid, og som hun har opparbeidet seg enormt med kompetanse rundt.
Når hun nå jobber med lærerstudentene så må hun, som hun sier selv, inn i «grunnfjellet» til studentene. Hvorfor skal vi egentlig lære?

- Det har med mennesker som art å gjøre, det handler om overlevelse. Hvordan har vi som går på 2 bein, med buken helt åpen, klart å havne på toppen av næringskjeden? Det er den erfaringsoverføringen fra generasjon til generasjon som har gjort at vi har sikret oss den posisjonen vi innehar den dag i dag, forteller Eikrem.

Ser vi på dagens strukturer for læring er den nå bygget opp som et individuelt prosjekt. Med lærebøker, forelesninger og pensum så er det hver enkeltperson sitt ansvar å tilegne seg denne kunnskapen. Hun stiller spørsmål ved om dette egentlig er den beste måten å lære på. Hvordan man organiserer læring kan ha større betydning enn vi faktisk tror.

Eikrem har studert og forsket på Klippfisk i flere år. Hun har sett på eksporten av Klippfiksen på 1800-tallet, og undret seg over den vanvittige økningen av eksporten man plutselig såg. Hvordan fikk man til denne enorme økningen i produksjon? Det svaret brukte hun nærmere 10,5 år på å finne, både på hvorfor, men også hvordan dette skjedde. Svaret er åpenbart sammensatt, men mye av det ligger i nettopp, læring.
Det som skilte seg ut var at det i dette miljøet, på denne tiden, ble skapt et læringsfelleskap. Ikke noe teknologisk gjennombrudd, men snarere en måte å samhandle og erfaringsdele som bar store frukter for denne næringen.

- Denne kollektiviteten står i kontrast til vårt individuelle undervisningsparadigme. Det at vi sitter en og en og lærer, det må vi slutte med, sier Eikrem.

Hun er tydelig på at vi lærer best i felleskap. Vi er kollektive dyr, vi er flokkdyr. Selv om teknologi er fint og kan gi oss overskudd, vil vi lære og samhandle best i lag, noe som gir oss gevinster teknologi ikke kan måle seg med.

Inge-Jonny Hide – Gjør verftet til en arena for læring

Inge-Jonny er andre mann ut, og er en velformulert og kompetent mann. Som CEO i Myklebustverft ser han hvordan læring er en avgjørende faktor for at verftet hans skal lykkes.

- Verftet er en gedigen møteplass for den maritime klyngen. Oppnår vi det gode samspillet her på denne arenaen så ser vi noen vanvittige synergier ut av dette, forteller Hide.

Myklebust bygger båter, men enda viktigere så bygger de mennesker. De skaper båter og folk. Det som gir dem den beste følelsen er når mennesker oppnår gode resultater, eller mestrer noe. Dette i mye større grad en det rent materielle ved å ferdigstille en båt.
Dette er en viktig tankegang for å oppnå «vi-et» i et miljø bestående av mange spesialister innenfor ulike fagfelt.
Det krever en ydmyk kommunikasjon for å skape den tryggheten og tilliten i bunn. Først da har man grunnlaget for at kunnskap kan deles. Han påpeker at det er en grunn til at vi har 2 stykk øyne, og 1 munn.

- I en bedrift som har eksistert i mange år kan man ende opp med mye og viktig kunnskap i noen få «hoder». Da er nøkkelen å klare å få denne kunnskapen ut til alle ansatte på verftet, sier han videre.

I arbeidet med digitalisering er det viktig for Inge-Jonny at det er demokratisert kunnskap tilgjengelig på verftet. Tidsbanken er en brikke i dette arbeidet, slik at man kan skape en atmosfære for tilgjengelig og demokratisert informasjonsflyt for alle arbeiderne.
Da blir verftet en arena for læring.

Lars Arne Nilsen – Pedagogikk i norsk toppfotball?

Lars Arne er et kjent fjes for mange, og har bemerket seg i sine mange suksesser som både spiller og trener på toppnivå i norsk fotball. Selv har han ingen pedagogisk bakgrunn, men fortsatt mye erfaring fra det å bygge mennesker og lag.

- Selv om jeg ikke har noe pedagogisk bakgrunn så har jeg masse erfaring fra å bygge garderoben. Garderoben er mitt klasserom. Det er her jeg kan kjenne på følelsene som ligger i rommet, og se gutta, forteller Nilsen.

I dag er Lars Arne en del av et sammensatt team av fysiske og medisinske trenere. Som team skal de sammen gi grunnlaget for at spillerne kan utvikle seg i riktig retning som individer, men og som en del av et lag.
For Lars Arne er nøkkelen å kunne videreformidle sin overbevisning om hvordan han mener de bør spille, over til alle 11 spillerne som skal ut på banen.

- Jeg er nødt å få mine forestillinger inn i hodene på spillerne. Da legges grobunn for vilje og engasjement for spillet, forteller han.

I Brann fikk han overbevist noen av de eldre og mer erfarne spillerne til å tro på sin overbevisning om hvordan de skulle spille. Dette spredde seg dermed videre til resten av spillergruppen. Selv om pedagogikken i fotball er annerledes, er det mange paralleller inn i næringslivet. Er ikke dine ansatte overbevist om bedriftens mål og visjon, hvordan skal man da skape vilje og engasjement?
Som enhver leder, eller lærer, så er man nødt til å brenne for det man driver med. Det er disse lederne man blir med inn i krigen.

FellesPrat

Etter at alle tre foredragsholderne var ferdig med sine innlegg var det duket for FellesPrat. Da åpnet det seg for spørsmål fra salen og alle 3 foredragsholderne var fremme og diskuterte temaet læring videre.

Selv om Lars Arne og Inge Jonny tidligere hadde utrykt at de ikke var pedagoger, går Trudi imot dem på dette.

- De er pedagoger, de tilrettelegger for læring, enten det er i bedriftene eller i fotballaget. De er begge med på å skape miljøet som skal til for at det oppstår læring, forteller Trudi.

En trend i næringslivet de siste årene, er dette med lærende organisasjoner.
Noe alle vil være, eller tror de er, men som de færreste faktisk klarer å være.

For selv om man som leder klarer å tilrettelegge for læring, hvordan skal man faktisk lære?
Det finnes mange forskjellige læringsmodeller, men her igjen spinner man tilbake til dette med det individuelle prosjektet. Man er nødt til å snu trenden og tenke kollektivt når det kommer til læring. Som leder må man skape tillit med et tydelig lederskap. Du må brenne for det du driver med, det er den eneste måten du får andre med deg på. Og da handler det om mot.
Har du motet som skal til for å legge grunnlaget for fremtidens læring i din organisasjon?

EtterPrat

Etter FellesPraten ble det servert god mat og drikke til alle sammen. Alle oppmøtte kunne diskutere og prate videre om temaet for dagen, og stemningen var god.

Espen Aam sine ord i forkant traff spesielt godt; En plass for gode nettverk, og en høy grad av kompetanse, en plass hvor bedriftene heier på hverandre uavhengig av bransje.

Tidsbanken er begeistret som fikk ta del i dette, og kan naturlig nok ikke utelukke en TidPrat-retur etter denne kvelden.

For var det noe vi som var der gjorde, ja så var det at vi lærte.