Alle arbeidsgivere skal ha oversikt over hvor mye de ansatte faktisk jobber, uansett bransje. Det som skiller bransjene, er hva timeføringen ellers må håndtere.
I produksjon skal tiden føres på ordre og skift. I handel og servering skal faktisk arbeidstid stemme med vaktplanen, og mange må føre personalliste. I transport skjer registreringen ute på veien, i havbruk skal turnus fra flere lokasjoner samles i ett lønnsgrunnlag, og på kontoret handler det om fleksitid og timer som skal faktureres.
Finn din bransje
| Bransje | Dette må timeføringen håndtere | Typisk fallgruve |
|---|---|---|
| Produksjon og industri | Tid på ordre, prosjekt eller aktivitet, skift, overtid og tillegg | Avvik mot budsjett oppdages først når måneden er over |
| Handel og servering | Faktisk tid mot vaktplan, vaktbytter, tillegg og personalliste der det er påkrevd | Vaktplanen brukes som timeliste |
| Transport | Registrering utenfor fast arbeidssted og tid på kjøretøy eller oppdrag | Fartsskriverdata brukes som eneste dokumentasjon |
| Fiske og havbruk | Skift og turnus på flere lokasjoner og dokumentasjon ved tilsyn | Papirlister fra hver lokasjon må regnes ut for hånd |
| Administrasjon og kontor | Fleksitid, ferie og fravær, og timer på kunde eller prosjekt | Fleksitiden føres i et regneark ingen helt stoler på |
| Bygg og anlegg | Timer på prosjekt og aktivitet, ekstraarbeid og oversiktsliste på byggeplassen | Mannskapslisten forveksles med timelisten |
Arbeidsgiver skal ha en skriftlig og oppdatert oversikt over hvor mye hver ansatt faktisk arbeider. Det står i arbeidsmiljøloven § 10-7. Oversikten kan føres for hånd eller elektronisk. Arbeidstilsynet nevner blant annet timelister, adgangskort, apper og stemplingssystemer som mulige løsninger.
To ting blandes ofte sammen med denne oversikten:
I tillegg kommer tariffavtaler, arbeidsavtaler og interne ordninger. De kan gi andre regler for overtid og tillegg enn det loven krever som minimum. Et kveldstillegg er for eksempel ikke det samme som overtid etter arbeidsmiljøloven. Reglene må derfor settes opp slik de gjelder for akkurat deres virksomhet.
Produksjon og industri
Produksjons- og industribedrifter trenger timeregistrering som fører tiden på riktig ordre, prosjekt eller aktivitet, og som beregner skift, pauser, overtid og tillegg etter reglene dere har avtalt. Da blir timene mer enn grunnlag for lønn: du ser hva en jobb faktisk kostet, hvor arbeidet stopper opp og om dere holder budsjettet.
Timeføringen bør derfor:
Det som oftest går galt, er at timene samles inn på papir eller i regneark og legges inn i etterkant. Da ser du først at en jobb har sprukket når måneden er over.
For verksteder gjelder mye av det samme, men tiden føres på arbeidsordre. Det viktigste er ofte å skille fakturerbar tid fra intern tid, slik at timene kommer med på fakturaen.
Fra bedrifter i bransjen
«Tidligere kunne det gå opptil en måned før vi oppdaget om et prosjekt var på vei over budsjett.»
Hitec Products, over 100 ansatte. Jane, ansvarlig for lønn og timeregistrering. I dag stempler de ansatte på iPad, PC eller mobil, og timene godkjennes hver uke. Les historien om Hitec Products
Dokka Fasteners lager festemidler til blant annet vindkraft og olje og gass. Produksjonsleder Bjørn Henning forteller at de sparer minst 20 timer i måneden fordi de har halvert antall møter om bemanning. Les historien om Dokka Fasteners
Les mer om Tidsbanken for produksjon og verksted.
Handel og servering
Butikker, kiosker og serveringssteder trenger timeføring som sammenligner faktisk arbeidstid med vaktplanen, beregner tillegg og fører personalliste der det er påkrevd. Bemanningen planlegges i vaktplanen, men lønnen skal regnes ut fra timene folk faktisk jobbet. Og mellom plan og virkelighet skjer det mye: vakter byttes, noen går tidlig hjem, andre blir igjen fordi det er travelt.
Timeføringen bør derfor:
Skatteetaten oppgir at serveringssteder og catering, frisører og skjønnhetspleie, og bilverksteder og bilpleie må føre personalliste. Listen viser hvem som jobber, og når arbeidsdagen starter og slutter. Den skal føres på arbeidsplassen og være tilgjengelig ved kontroll i åpningstiden. Det finnes unntak, for eksempel når bare eier, ektefelle og barn under 16 år jobber i virksomheten. Les mer om riktig bruk av personallister.
Det som oftest går galt, er at vaktplanen brukes som timeliste. Da blir lønnen regnet ut fra planlagt tid i stedet for faktisk tid, og virksomheten mangler oversikten loven krever.
Fra bedrifter i bransjen
«Jeg satt med kalkulator og regnet hver eneste måned. Nå går det mye enklere.»
Trekroneren, pølsebua i Bergen med 20 ansatte. Erik Elias Stenløv, assisterende daglig leder. Vaktlistene hang på veggen, i dag ser de ansatte vaktene på telefonen. Les historien om Trekroneren
«Jeg bruker mye mindre tid, har full kontroll på timene, og vaktbytter går helt supert.»
YX Vikersund. Laila, som driver stasjonen, gikk fra håndskrevne månedskalendere til digital vaktplan med vaktbytter i appen. Les historien om YX Vikersund
Bodø Bilpleie har ført elektronisk personalliste i Tidsbanken siden 2011. Da kontrollørene kom uanmeldt, tok det to klikk å skrive ut en gyldig liste, fortalte daglig leder Finn Hermansen i 2020. Les historien om Bodø Bilpleie
Les mer om Tidsbanken for handel og service og om elektronisk personalliste.
Transport
Transportbedrifter trenger timeregistrering for sjåfører som fungerer på mobilen ute på veien, fører tid på kjøretøy, rute eller oppdrag, og holder dokumentasjonen klar ved tilsyn. Sjåfører har sjelden et fast sted å stemple, og når tiden føres per kjøretøy, ser dere også hvilke biler og oppdrag som lønner seg. Vegtransport har i tillegg egne regler om arbeidstid og pauser i forskrift om arbeidstid innenfor vegtransport.
Timeføringen bør derfor:
Det som oftest går galt, er å regne med at fartsskriveren er nok. Arbeidstilsynet presiserer at registrering med fartsskriver alene ikke oppfyller arbeidsgivers plikt til å registrere arbeidstid. Fartsskriverdata og arbeidstid er to ulike datagrunnlag med ulike formål.
Fra bedrifter i bransjen
«Vi hadde faktisk tilsyn her i fjor, og da var det betryggende å ha et system som Tidsbanken i ryggen.»
Møn Transport, avfallshenting og containerservice. Marianne Hermansen, kontor- og transportleder, i kundehistorien fra 2020. Hvert kjøretøy er satt opp som et eget prosjekt, og sjåførene velger bil når dagen starter. Les historien om Møn Transport
Les mer om Tidsbanken for transport og om fartsskriverrapporten, som samler timelistedata og fartsskriverdata i én rapport.
Fiske og havbruk
Fiskeri- og havbruksbedrifter trenger timeregistrering som håndterer skift og turnus på flere lokasjoner, og som samler timene i ett lønnsgrunnlag. Folk jobber ofte fordelt på sjø og land, og noen er innleid. Dokumentasjonen må likevel kunne vises frem når tilsynet kommer.
Timeføringen bør derfor:
Det som oftest går galt, er papirlister fra hver lokasjon som må samles inn, tolkes og regnes ut for hånd før lønnskjøringen.
Fra bedrifter i bransjen
«Når kontrollører kommer innom, er det enkelt å finne frem arbeidstid og rapporter.»
Fylkesnes Fisk, 18 ansatte på fem lokasjoner. Jorunn Rolfsnes, kvalitetsansvarlig. Før førte de timene på papirlister, nå stempler de ansatte inn og ut, og timelistene godkjennes fortløpende. Les historien om Fylkesnes Fisk
«Tidsbanken gir oss alt vi trenger – oversikt, rapporter og brukervennlighet. Det bare funker, rett og slett.»
Hardingsmolt, 35 ansatte i skift og turnus. Marthe Knight, administrasjonssjef. De byttet fra et system som var tungvint, særlig for nye ansatte. Les historien om Hardingsmolt
Les mer om Tidsbanken for fisk og oppdrett.
Administrasjon og kontor
Kontorbedrifter og konsulentselskaper trenger timeføring som holder oversikt over fleksitid og fravær, og som skiller fakturerbar tid fra intern tid. På kontoret er arbeidstiden ofte fleksibel: folk kommer og går til ulike tider, jobber noen dager hjemmefra og avspaserer plusstid. Kravet om oversikt over faktisk arbeidstid gjelder likevel. Arbeidstilsynet skriver at de samme reglene for arbeidstid gjelder på hjemmekontor som på arbeidsplassen.
I konsulent- og rådgivningsselskaper kommer et behov til: timene skal føres på riktig kunde og prosjekt, slik at de kan faktureres og prosjektene kan følges opp. Timeføringen bør derfor:
Det som oftest går galt, er at fleksitiden føres i et eget regneark eller etter hukommelsen. Da blir saldoen et spørsmål om tillit, og det blir uklart hva som er fleksitid og hva som er overtid.
Les mer om Tidsbanken for administrasjon og kontor og om hvordan stempling kan gi høyere faktureringsgrad.
Bygg og anlegg
Byggebedrifter trenger timeføring på prosjekt, delprosjekt og aktivitet i tillegg til oversiktslisten på byggeplassen, fordi oversiktslisten ikke erstatter timelisten.
På bygge- og anleggsplasser skal byggherren sørge for at det føres en elektronisk oversiktsliste over hvem som jobber der (byggherreforskriften § 15). Listen trenger ikke vise når den enkelte kommer og går. Byggebedriften må derfor fortsatt registrere arbeidstiden og fange opp ekstraarbeid.
Mange byggebedrifter velger systemer som er laget spesielt for byggeplassen. Tidsbanken passer best når bygg er én av flere typer drift i virksomheten, og dere vil ha timer, vakter og fravær i samme system.
Les mer om elektroniske mannskapslister.
Det er måten dere jobber på som avgjør hvilket timeregistreringssystem dere trenger, ikke bare bransjen. Disse fem spørsmålene er et godt sted å begynne:
Mange bedrifter svarer ulikt for ulike grupper, for eksempel skift i produksjonen og fleksitid på kontoret. Da bør systemet kunne settes opp med ulike arbeidstidsregler for hver gruppe. Les også 5 ting du må tenke på før du kjøper et timeregistreringssystem.
Ja, som hovedregel. Arbeidsgiver skal ha oversikt over hvor mye hver ansatt faktisk arbeider (arbeidsmiljøloven § 10-7). Ansatte i ledende eller særlig uavhengige stillinger kan være unntatt fra arbeidstidsreglene. Les mer om særlig uavhengig stilling
Nei, i praksis ikke. Begge ordene brukes om å registrere når og hvor mye de ansatte jobber, enten det skjer med stempling, timelister eller app.
Nei. Vaktplanen viser planlagt arbeidstid. Loven krever oversikt over faktisk arbeidstid, så det må registreres når folk faktisk jobber.
Ifølge Skatteetaten gjelder kravet serveringssteder og catering, frisører og skjønnhetspleie, og bilverksteder og bilpleie. Det finnes unntak, så hver virksomhet må vurdere sin egen situasjon.
Nei. Arbeidstilsynet presiserer at registrering med fartsskriver alene ikke oppfyller plikten til å registrere arbeidstid. Sjåførenes arbeidstid må registreres i tillegg.
Ja. Ifølge Arbeidstilsynet gjelder de samme reglene for arbeidstid på hjemmekontor som på arbeidsplassen.
Timer på riktig kunde og prosjekt, et tydelig skille mellom fakturerbar og intern tid, oversikt over fleksitid og fravær, og overføring av godkjente timer til fakturering og lønn.
Nei. Oversiktslisten viser hvem som jobber på bygge- eller anleggsplassen og er byggherrens ansvar. Arbeidstiden må fortsatt registreres.
Ja, hvis systemet kan settes opp med ulike regler for ulike grupper. I Tidsbanken settes arbeidstidsregler, tillegg og fleksitid opp etter hvordan virksomheten jobber.
Tidsbanken brukes av mer enn 200 000 mennesker i over 3 000 virksomheter. Fortell oss hvordan dere jobber i dag, så viser vi hvordan arbeidstidsregler, tillegg og godkjenning kan settes opp for dere.
Bestill en uforpliktende demoKilder: Arbeidsmiljøloven § 10-7 · Arbeidstilsynet: Registrering av arbeidstid · Arbeidstilsynet: Hjemmekontor · Skatteetaten: Personalliste · Byggherreforskriften § 15 · Arbeidstilsynet: Elektroniske oversiktslister. Sist kontrollert 29. oktober 2026. Artikkelen er ikke juridisk rådgivning.